Kulestøt

Kulestøt
Kulestøt er en av de fire tradisjonelle kastdisiplinene innen friidrett. Øvelsen kulestøt har som hensikt  "støte" en tung metallkule så langt som mulig, med bare håndkraft. Begrepet "å støte kula" er knyttet til reglene for den tekniske utførelsen av øvelsen, der kula skal skyves/støtes fra utøverens hals/nakke. 

Kulestøt har vært en olympisk øvelse siden de første moderne leker i 1896 for herrer og siden 1948 i London for damer. Det kåres verdensmestere i kulestøt i friidrettens verdensmesterskap både utendørs og innendørs. Kulle inngår i herrenes tikamp og damenes sjukamp. 

Kjønn	10 år	11 år	12 år	13 år	14 år	15 år	16 år	17 år	18 år	18 år	Junior	Senior
Gutter / menn	2 kg	2 kg	3 kg	3 kg	4 kg	4 kg	5 kg	5 kg	6 kg	6 kg	7,26 kg	7,26 kg
Jenter / kvinner	2 kg	2 kg	2 kg	2 kg	3 kg	3 kg	3 kg	4 kg	4 kg	4 kg	4 kg	4 kg

Kulestøt har vært en olympisk øvelse siden de første moderne Olympiske leker i 1896. Tidlig på 1900-tallet ble kulestøtkonkurranser og arrangert med støt med begge hender, der man la sammen resultaten med høyre og vensre hånda for å kåre en vinner. Dette var en olympisk øvelse en gang, i Stockholm 1912, da tillegg til vanlig kulestøt med dominerende hånd. Stil, orden og klare regler for utførelse var viktig. Kasteren skulle stoppe ved ringen, hilse til dommeren, entre ringen bakfra, og stå full balanse ringen til dommeren gav klarsignal etter utført støt for så å folate ringer bak i ringen. Du trenger ikke å hilse på dommeren og vente på klar signal, men grunnreglene er de samme. Jeg mener noe av det kunne vi ha tatt med videre. Å hilse på dommeren er helt vanlig høflighet. 

Rotasjonsteknikken

I utgangsposisjon for kulestøt med rotasjon står utøveren med ryggen mot kastretningen, litt bredere enn skulderbredde mellom beina og balansen jevnt fordelt på begge bein. Kula legges noe lenger bak på halsen, eller nakken enn det en utøver gjør med hinketeknikken. Bøyde knær gir en posisjon som er godt egnet for å flytte vekten til venstre side, dreie og rotere rundt venstrefot. Høyre fot står igjen en liten stund etter at venstre fot starter å dreie, før den kommer bredt rundt venstre i rotasjonen og pendelkraft brukes for å få en effektiv rotasjon i midten av ringen. Dette er den vanligste løsningen på starten
Høyre bein skal søke tidlig kontakt med midten av ringen, her skal tyngden ligge over høyre bein, og rotasjonen initieres så fort som mulig. Høyre fotsåle vil rotere best med en liten kontaktflate mot ringen, følgelig roterer kasteren på tåballen av foten. Høyresiden roteres til venstre fot når bakken ved planken, overkroppen og kula skal være noe passive i denne fasen, og kraften skal skapes fra beina. Når begge bein har bakkekontakt i denne posisjonen kalles ofte for «tobeinsfasen», og er den fasen kasteren akselererer kraften i støtet. I utgangsposisjon for kuleslt med rotasjon står utøveren med ryggen mot kastretningen, litt bredere en skulderbredde mellom beina og balansen jevnt fordelt på begge bein. Kula legges noe lenger bak på halsen, eller nakken enn det en utøver gjør med hinketeknikken. Bøyde knær gir en posisjon som er godt egnet for flytte vekten til venstre side, dreie og rotere rundt vensrefot. Høyre for står igjen en liten sund etter at venstre fot starter å dreie, før den kommer bredt rundt venstre i rotasjonen og pendelkraft brukes for å få en effektiv rotasjon i midten av ringen. Dette er denvanligste løsningen på starten. Hvor dypt utøveren står og rytmen i tyngdeoverføringen fra venstre til høyre bein er individuelt. De som velger å stå noe høyere i starten nytter fallet i tyngdepunktet inn mot midten, og søker en forsterket plyometrisk (hoppende) effekt av dette i utkastet.